Vil ha fotlenke på voldelige menn


I familievoldssaker bør voldsalarmen til offeret byttes ut med elektronisk fotlenke på gjerningsmannen, mener advokat. En god idé, synes politimester.
Flere personer som er dømt til å holde seg unna et bestemt område bør bli dømt til å bære en såkalt omvendt voldsalarm, mener advokat Ann-Iren Skjelbred.
Hun sier at det i de fleste tilfeller vil være snakk om familievoldssaker der kvinnen er offeret, og at det påvirker både kvinnen og barna dersom gjerningsmannen gjentatte ganger forfølger og truer kvinnen.

- Disse kvinnene lever i konstant frykt, de ser seg over skulderen og tør ikke å gå ut alene. Det er viktigere at disse får leve i sitt vante miljø og slippe å bryte opp sitt nettverk, og at byrden legges over på gjerningsmannen. Advokat Ann-Iren Skjelbred sier at det i flere saker med partnerdrap har vært gjentatt kontakt med politiet. Hun mener bruken av omvendt voldsalarm vil virke forebyggende mot partnerdrap.

Ei fotlenke av denne typen, ofte kalt omvendt voldsalarm, er utstyrt med GPS slik at den piper hver gang personen som bærer den kommer innenfor området han har forbud mot å være i. Ordningen med omvendt voldsalarm har eksistert i 22 måneder, men er nesten ikke brukt.

Det reagerer Skjelbred sterkt på. Hun peker på at 850 kvinner og barn lever på hemmelig adresse i dag på grunn av fare for vold.
- I en sak der jeg representerte offeret fikk jeg vite av påtaleansvarlige at de ikke ville legge ned påstand om fotlenke fordi det var vanskelig å gjennomføre for politiet. Jeg synes det er veldig spesielt.

Positiv politimester
Politimester Rune Bård Hansen i Vestfold politidistrikt synes det er en god idé å idømme denne typen gjerningspersoner omvendt voldsalarm.
- For meg høres det logisk ut at det ikke bestandig må være den som har blitt utsatt for krenkende opptreden som må trykke på alarmknappen, men at det faktisk er gjerningspersonen som automatisk sender varsel til politiet når man kommer for nær det aktuelle området.
- Brukes for lite

Politimester Rune B. Hansen sier at Politidirektoratet har skrevet brev der det pekes på at ordningen med omvendt voldsalarm skal vies større oppmerksomhet.
I dag er det så langt politimester Hansen kjenner til bare i en sak at gjerningsmannen er idømt omvendt voldsalarm.
- Bare én dom på 22 måneder synes å være altfor lite.
- Så hva vil du som leder av Vestfold politidistrikt gjøre for å sørge for at ordningen med omvendt voldsalarm blir bedre kjent?
- Jeg vil ta det opp med kriminalavdelingene i Vestfold-byene og de påtaleansvarlige slik at ordningen skal vurderes i alle tilfeller hvor det kan være aktuelt. Man kan godt se for seg at det kan være i en god del saker.
Omvendt voldsalarm

Advokat Ann-Iren Skjelbred mener at mannen som er utestengt fra Sandefjord sentrum i tre år, burde blitt dømt til å bære en omvendt volds­alarm.

En omvendt voldsalarm vil si at en gjerningsmann bærer en fotlenke etter at retten har bestemt det. Denne alarmen vil slå ut kun dersom vedkommende går innenfor et område han er pålagt å holde seg borte fra - et kontaktforbud.

Ann-Iren Skjelbred er ­bistandsadvokat for den fornærmede i saken som SB omtalte på mandag. Hun mener at tiltalte er midt i målgruppen for omvendt voldsalarm, som er noe helt nytt i Norge. Så langt er kun én mann dømt til å bære dette, i Sør-Trøndelag.



Skuffet fornærmede
- Min klient er skuffet over dommen mot mannen som har drapstruet og forfulgt henne. Han fikk kanskje en streng straff, men hun mener at han burde hatt elektronisk kontroll - omvendt voldsalarm - i tillegg. Da ville hun følt seg ­tryggere, sier Skjelbred.

Aktor ønsket ikke å be om omvendt voldsalarm i retten, så dette var det bistandsadvokat Skjelbred som prosederte på. Dommeren mente at kontrollen ville bli for vanskelig å kontrollere og opprettholde, og avslo.

Er i målgruppen
- Akkurat det skjønner jeg ikke. Den tiltalte er i målgruppen som justisdepartementet tenkte på da de ga grønt lys for denne typen elektronisk kontroll for halvannet år siden:

Han har gjentatte ganger vist at han er i stand til å utøve vold og ikke respekterer besøksforbud. Departementet er helt klare på at tekniske begrensninger ikke skal føre til at man unnlater å prøve omvendt voldsalarm, sier advokaten.

- Min klient mener at fem års kontaktforbud med omvendt voldsalarm vil være bedre beskyttelse for henne enn halvannet år i fengsel, sier Skjelbred.

Saken ble anket til lagmannsretten av den tiltalte, og Skjelbred erkjenner at hun kommer til å ta opp spørsmålet om elektronisk kontroll også i den rettsinstansen.

Bruker gjerne lenke
- Jeg har ikke snakket med min klient etter at dommen falt, og da anket han, sier forsvarer ­Kirsten Birgitte Sigmond.
- Hva mener din klient om omvendt voldsalarm?
- Han vil heller bruke det i fem år enn å sitte i fengsel i halvannet år. Det mener han blir et mindre inngrep, sier Sigmond.




Fylkesnemda og annen kommune mener det ikke er grunn til bekymring - Undersøkes av barnevernet her

- Det er en påkjenning aldri å få fred. Barnevernet har holdt saken gående i tre år. Jeg er redd de ikke avslutter saken før de har tatt fra meg barna, sier den 20 år gamle moren fra Sandefjord. For trebarnsmoren er den overhengende undersøkelsen fra barnevernet en stor påkjenning. Hun synes det er veldig tøft å skulle gå gjennom nok en undersøkelse av hjemmet og familien - til tross for at andre etater og barnevernet i en annen kommune har påpekt at det ikke er noen grunn til bekymring for omsorgssvikt.

- Jeg er hele tiden redd for at de skal komme og ta fra meg barna. Det skaper en stor usikkerhet for familien. I tillegg tenker barnehagen og andre sitt når de blir kontaktet av barnevernet. Jeg føler meg dømt, sier hun. Sandefjordingen føler seg forfulgt og at barnevernet ikke vil gi slipp på saken fordi hun er en ung mor.

- Vanligvis oppfordrer jeg alltid klientene mine til å ha en god dialog med barnevernet. Ofte når barnevernet er involvert, er det en grunn til det. Men her er det fullstendig ubegrunnet. Jeg føler foreldrene bare blir møtt med fordommer. Det har vært umulig å ha en dialog med dem, sier advokaten til moren, Ann-Iren Skjelbred.

Fikk medhold
Barnevernet i Sandefjord tok først kontakt med moren for to år siden. Hun hadde da et barn på ett år. Kjærestens arbeidsplass sendte en bekymringsmelding til barnevernet da de fikk vite at barnet hadde en ung mor uten utdannelse. Da de også oppdaget at daværende kjæreste røyket hasj, tok barnevernet affære. De opprettet en begjæring om omsorgs-overtakelse av datteren. Da barnemoren oppdaget at kjæresten ruset seg, sier hun at hun avsluttet forholdet med én gang. Til tross for at han var ute av livet hennes, opprettholdt barnevernet omsorgsbegjæringen. Saken ble klaget til fylkesnemnda, som ga moren fullt medhold. Vilkårene for omsorgsovertakelse var ikke til stede.

Ny kommune ble varslet
20-åringen ble så sammen med nåværende samboer. Hun ble gravid, og de flyttet til en annen kommune i Vestfold for å få en ny start. Men siden hun lå inne i systemet, sendte barnevernet i Sandefjord en bekymringsmelding til den nye kommunen, på bakgrunn av at hun var gravid. Da ble det automatisk satt i gang en undersøkelse. Men den nye kommunen fant ikke noen tegn på omsorgssvikt, og henla saken, i likhet med fylkesnemnda.

Flyttet hjem
Samboeren er i et program gjennom NAV for å skaffe seg jobb, og trebarnsmoren er student. Hennes eneste inntekt er støtten hun får for barna. Det unge paret fikk problemer med å betale husleien, og huseier, som hadde tilbrakt tiden i utlandet, sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Det samme gjorde en ansatt i NAV da hun hørte de risikerte å bli kastet ut. Ifølge advokat Skjelbred har ingen av de to melderne sett foreldrene sammen med barna, og bekymringsmeldingene gjelder kun det økonomiske. Paret har nå flyttet inn i kjellerleiligheten i huset til hans foreldre. De betaler ikke husleie, og disponerer en leilighet på 100 kvadratmeter. De har også gjort opp gjelden til forrige huseier og har en stabil økonomi.

Full undersøkelse
Paret ble nylig kalt inn til et møte med barnevernet på bakgrunn av de to bekymringsmeldingene. Der fikk de beskjed om at barnevernet ville sette i gang en full undersøkelse - at de ville grave så dypt de kunne for å finne ut av dette én gang for alle. Det innebærer at de skal snakke med ansatte i barnehagen, komme hjem til foreldrene, snakke med helsesøster, fastleger og andre. De vil også snakke med datteren på tre år. - Saken dreier seg om økonomi. Hva skal de snakke med en treåring om, spør Skjelbred. Advokaten reagerer på barnevernets beslutning om en ny undersøkelse. Hun mener økonomi i seg selv ikke er grunnlag nok, i tillegg til at etaten tok avgjørelsen uten å ha snakket med de berørte foreldrene først. - Hadde de gjort det, hadde de skjønt at det ikke var noen grunn til bekymring. De har ikke sett bosituasjonen til paret i dag, og de har heller ikke fått vite at paret har støtte fra barnefarens foreldre. De har et trygt nettverk og god støtte i besteforeldrene til barna, sier hun. Undersøkelsen av familien på fem er i gang, og advokat har krevd å få være med på hjemmebesøket. - Undersøkelsen i seg selv på så dårlig grunnlag, er et brudd på menneskerettighetene (EMK art. 8), respekten til privatliv og familieliv, sier hun. Skjelbred skjønner ikke hva som er grunnen til at barnevernet har åpnet undersøkelse når paret har løst alle økonomiske problemer, og det ikke lenger er grunn til bekymring. Hun tror det dreier seg om den tre år gamle saken, og det faktum at det er et ungt par. - Barnevernet har verken snakket med paret eller sett bosituasjonen deres. Det virker som etaten tenker at unge mennesker ikke kan ta seg av barn, sier hun.

Paret vet ikke hvor saken kommer til å ende. Det er ikke mulig å gå til sak mot undersøkelsen, fordi det ikke regnes som et vedtak. Det vurderes tilsynssak hos Fylkesmannen, når undersøkelsen er over. Småbarnsmoren er redd for utgangen av saken.

- Jeg er redd de ikke gir seg før de har overtatt omsorgsretten, sier hun.

Kniven er uten fingeravtrykk
Politiet i Tønsberg vil ikke svare på helt sentrale spørsmål i forbindelse med Sandefjord-mannen som døde av en kniv i brystet på Nøtterøy i 2013.Klagen på henleggelsen av saken ligger på riksadvokatens bord til avgjørelse.

Advokat Erik Bryn Tvedt, som er oppnevnt som bistandsadvokat for avdødes barn, opplyser at han ikke engang har fått svar på brev han har sendt til politiet.
Her ba han om at flere konkrete etterforskningsskritt burde tas.

Kniv i hjertet
Det var i juli i fjor at 40-åringen fra Sandefjord ble funnet død i sengen. Han døde etter et knivstikk i hjertet, og statsadvokaten har henlagt saken - med henvisning til «bevisets stilling». Samtlige etterlatte nekter å tro at 40-åringen har tatt sitt eget liv.

Mangler fingeravtrykk
Blant annet kommer det fram at det ikke skal ha vært fingeravtrykk på kniven. Dette er et helt sentralt spørsmål. Hvis 40-åringen har tatt sitt eget liv - hvorfor er det da ikke fingeravtrykk på kniven? Et annet sentralt spørsmål er hvor kniven ble funnet, nemlig på siden av ham i sengen.

Da AMK fikk melding om dødsfallet, het det seg at «det ligger en person her med en kniv i hjertet».
Hvem fjernet kniven? Og hvorfor er det ikke fingeravtrykk på den?

Ingen rekonstruksjon
Et tredje spørsmål er om det er blitt foretatt rekonstruksjon av saken. En teknisk rekonstruksjon kan kaste nytt lys over den. Hvordan kan en mann som ligger på ryggen med et eneste stikk i brystet, klare å ta sitt liv uten at man finner fingeravtrykk på kniven?

Rekonstruksjonen er ikke blitt utført, etter det de etterlatte vet.

Hadde han promille?
Andre, viktige spørsmål er når 40-åringen døde, og hvor høy promille han eventuelt hadde i kroppen på dødstidspunktet.

Klagen til riksadvokaten ber også politiet om å avklare detaljer omkring 40-åringens samboer, som ikke skal ha blitt utført av Tønsberg-politiet. De etterlatte hevder at 40-åringen var i ferd med å forlate kvinnen han bodde sammen med.
 Familien har anket til riksadvokaten
En fortvilet familie sitter igjen med mange spørsmål etter at en 40 år gammel mann fra Sandefjord ble funnet død i Tønsberg i juli 2013. Han døde av skadene etter et knivstikk i hjertet. Nå vil familien ha svar. Venner og bekjente av den avdøde 40-åringen kontaktet Sandefjords Blad kort tid etter dødsfallet i juli 2013, og spurte hvorfor avisen ikke skrev om saken. De hevdet at den navngitte Sandefjord-mannen var blitt knivdrept i Tønsberg. Politiet i Tønsberg svarte den gang at dette kunne dreie seg om et mulig selvdrap, og slikt skriver pressen normalt ikke om.

Hos riksadvokaten
Saken ligger i dag hos riksadvokaten for behandling. Det hele startet da ambulansesentralen i Vestfold i juli 2013 fikk melding om at en mann var knivstukket i hjertet i en leilighet i Tønsberg. Ambulansefolkene fant 40-åringen død i senga. Kniven lå ved siden av ham. Mannens samboer ble fengslet, men hun løslatt etter kort tid.

Erik Bryn Tvedt er bistandsadvokat for 40-åringens etterlatte - hans ekskone og et barn i tenårene. Familien vil til bunns i saken. De sliter med det som har skjedd, og ønsker klare svar. Bryn Tvedt henvendte seg til politiet i Tønsberg i fjor høst, og ba om at det ble iverksatt flere konkrete etterforskningsskritt i knivsaken. Ingen av disse ønskene ble etterkommet, ifølge bistandsadvokaten. - Saken etterlater seg tusen åpne spørsmål. Alle i familien er sikre på at 40-åringen ikke har tatt livet sitt. Familien hevder at han ikke var suicidal. Hva var det da som skjedde, spør Bryn Tvedt.

Åpne spørsmål
De etterlatte og bistandsadvokaten stiller seg uforstående til flere forhold i etterforskningen. At det var et knivstikk i hjertet som tok livet til 40-åringen, er udiskutabelt. Men hvordan det skjedde, mener de etterlatte er et åpent spørsmål. Det ble meldt til ambulansesentralen at mannen hadde en kniv i hjertet. Den var ikke der da ambulansefolkene kom fram, etter det Sandefjords Blad erfarer. Hvem tok den ut? Kniven lå ved siden av avdøde da ambulansepersonellet kom fram. Hvilke fingeravtrykk som er på kniven, har ikke Sandefjords Blad lykkes i å finne ut av. - Spørsmålet er om det er mulig å ta sitt eget liv ved å stikke en kniv i brystet, når man ligger i sengen. Det krever presisjon, målrettet vilje og stor kraft å stikke en kniv så dypt. Bevisstløshet inntreffer nesten umiddelbart, sier bistandsadvokat Erik Bryn Tvedt.
Les mer


Faren fikk omsorgsretten

 Moren forlot Norge med barna, og lot ikke faren se dem på nærmere to år. Saken endte i retten. Foreldrene ble separert i 2008. Det ble da utarbeidet avtaler om bosted og samvær. Barna skulle bo fast hos moren, men foreldrene hadde felles foreldreansvar. Mor flyttet først fra Sandefjord til Vestlandet med barna, før hun tok dem med til utlandet og var borte i nærmere to år. Faren kontaktet det lokale barnevernet i landet der de bodde, men fikk ingen kontakt med mor og barn. Mor og barn kom først tilbake til Norge etter 20 måneder i utlandet.

Møtte ikke i retten
Far sa i Sandefjord tingrett at han hadde vært bekymret for barnas omsorgssituasjon siden separasjonen. For ett år siden sendte far ny bekymringsmelding. Da tok barneverntjenesten affære og avla uanmeldt hjemmebesøk. Far fikk etter dette besøket beskjed om å ta vare på barna sine. Siden har barna har bodd hos far. Faren gikk til sak for å få omsorgsretten til barna. Moren møtte ikke til det forberedende rettsmøtet, og hun møtte heller ikke til rettsforhandlingene i desember. Retten skriver i dommen at rettssaken hadde blitt lovlig forkynt for moren, og valgte å gjennomføre den.

Far erkjente mors rett til samvær, men krevde tilsyn.

Til barnas beste
Sandefjord tingrett skriver i dommen at alle avgjørelser skal være til beste for barna. En psykolog som besøkte barna i fars nye hjem, sa i retten at de ble godt ivaretatt. Han har god omsorgskompetanse. Barna har slått seg til ro der. Den samme psykologen mente at moren ikke burde være alene med barna uten tilsyn og at hennes omsorgsevne var mangelfull. Tingretten bestemte at barna skulle bo hos far og at det ikke skal være samvær mellom mor og barn.

Moren, som bodde lenge i utlandet, er nå kommet tilbake til Norge og Sandefjord.
- Jeg vil samarbeide med faren for å få samvær med barna mine. Ut over det ønsker jeg ikke å si noe til pressen, sier moren.


Linnea invalid etter sykehustabbe



Linnea Angelica (3) får 7,76 millioner kroner i erstatning, etter at hun ble alvorlig hjerneskadd på grunn av mangelfull behandling ved sykehuset i Tønsberg.

Treåringen fra Sandefjord kommer til å være pleietrengende resten av livet, og moren Mia Michelle Urdahl-Aasen har fått hverdagen fullstendig snudd på hodet.
19-åringen, som er eneforsørger for Linnea Angelica, har også datteren Nathalie på to måneder. Den vesle familien bor i tredje etasje i et hus uten heis i sentrum. Med bratte trapper og to jenter som må bæres og krever mye hjelp, er det blitt vanskelig for Mia Michelle å bo her.

- Jeg håper å kunne kjøpe et hus eller en leilighet som er tilrettelagt på bakkenivå. Men det er overformynderiet som bestemmer over erstatningsbeløpet fram til Linnea Angelica blir 18 år. Når jeg ikke har jobb, er det heller ikke lett å få lån, sier Mia Michelle.

Linnea Angelica har utviklet cerebral parese etter hjerne- skaden, og Norsk Pasientskadeerstatning har konkludert med at jenta er 100 prosent medisinsk invalid.

Treåringen er rammet i begge beina og høyre arm, og er avhengig av korsett fra skuldre og ned til lårene. Hun trenger hjelp til det aller meste, og må bæres over alt. Mest trolig kommer hun til å være avhengig av rullestol og andre former for bistand resten av livet. Kommunikasjonen må foregå gjennom tegnspråk, snakkebøker og andre hjelpemidler. Linnea Angelica klarer å spise selv, men setter lett ting i halsen. Hun har astma og må også ha epilepsimedisiner to ganger om dagen.

Linnea Angelica ble født frisk, men fem dager gammel fikk hun en væskefylt blemme i hodet. Etter undersøkelser hos fastlegen, ble de sendt til Sykehuset i Vestfold i Tønsberg for å ta prøver. Selv om den vesle jenta hadde fått en virusinfeksjon, ble hun sendt hjem igjen. Fem dager senere ble hun alvorlig syk. Norsk Pasientskadeerstatning slår fast at hjerneskaden jenta fikk, fullt og helt skyldes mangelfulle undersøkelser og forsinket behandling av viruset ved sykehuset i Tønsberg. Sykehuset har ikke protestert på dette.

Les mer



Vurderer å kreve mer


- Erstatningssummen på 7,7 millioner er et foreløpig forslag. Vi vurderer om den bør settes høyere, sier advokatfullmektig Ann-Iren Skjelbred.

Norsk Pasientskadeerstatning slår fast at sykehuset har gjort en alvorlig feilvurdering, som resulterte i at Linnea Angelica Urdahl-Aasen ble varig invalid.

- Det er utmålingsgrunnlag og begrunnelser vi ikke uten videre er enig i, sier Ann-Iren Skjelbred, og legger til:

- Nå vurderer vi derfor om enkelte av erstatningspostene bør settes høyere på grunn av det omfattende pleie- og omsorgsbehovet. Vi ser særlig på barnets gode evne til å nyttiggjøre seg sosialmedisinske tiltak og om dette reflekteres godt nok i erstatningen.

- I tillegg ser vi på tredjepersonstapet, det vil si mors tap som følge av dette, som ikke er vektlagt godt nok i erstatningen. Mors hverdag etter dette dreier seg utelukkende om omsorg for barnet, hun har vært nødt til å forsake utdanning og arbeid.

Løgn, chat og svindelforsøk

 Stadig flere sandefjordinger blir truet eller forsøkt lurt til å gi fra seg store pengsummer på nettet.
Advokat Erik Bryn Tvedt opplever en økende pågang av sandefjordinger som er blitt utsatt for bedrageriforsøk på nettet.

- Kreativiteten innen datasvindel er stor. Folk som har bedt meg om råd etter å ha opplevd svindelforsøk, forteller at de er blitt utsatt for trusler om kraftige straffereaksjoner hvis de ikke har betalt.
Les mer

Mor (27) frisk igjen - får ikke barna tilbake


I 2009 tok en kv inne kontakt med barnevernstjenesten i Sandefjord.
Hun klarte ikke å ta vare på barna sine. Nå kjemper hun for å få dem tilbake.


- Indirekte sier barnevernet at jeg er en dårlig mor. Jeg føler meg krenket. Jeg har vært ærlig hele veien om at jeg trenger hjelp, og barna har aldri manglet kjærlighet, mat eller klær, sier kvinnen (27).

Kvinnen slet med posttraumatiske stresslidelser. Hun kontaktet barnevernet i 2009 for å få hjelp til å ta vare på barna som nå er ni og ti år.
Tobarnsmoren samtykket til midlertidig plassering i fosterhjem, til hun selv hadde stablet livet på beina.
Nå, to og et halvt år etter, er hun ifølge sin advokat erklært frisk. Hun har fast jobb og egen leilighet i en annen kommune.
Moren vil ha barna tilbake, men hun opplever at barnevernets utredning stikker kjepper i hjulene for tilbakeføring.

Les mer

- Klient bør utredes


Aktor ber om fengsel i 18 måneder. Forsvareren mener tiltalte bør vurderes for tvungen omsorg.

Den tiltalte 54-åringen har norgesrekord i antall domfellelser. Hele 107 ganger er han dømt. I et flertall av tilfellene er han dømt for innbrudd og/eller tyveri fra eldresentre og eldre. I 2007 ble han også kjent som «Limmannen», etter at han klemte superlim inn i låsene på butikker og kontorer i sentrum.

Når 54-åringen ikke har sittet i fengsel, noe han har gjort i mange år siden han var 15, har han ikke hatt fast bosted, men overnattet i tomme hus.

Politiinspektør Torje Arneson (til venstre), mener en lang fengselsstraff må til for å verne eldre ofre. Forsvarer, advokat Erik Bryn Tvedt, mener 54-åringen må få et annet tilbud. - Vi har en oppgave å verne samfunnet, men også at tiltalte skal fungere best mulig i årene framover, sier Tvedt.

Det eneste 54 skal han ha sagt om mulige motiver, er at han var misunnelig på folk som hadde et sted å bo. I tingretten formidlet han også gjennom sin advokat at han ikke var voldelig.

Les mer


Trebarnsfar har levd uten rettigheter i 14 år


I 14 år har han levd på siden av det norske samfunnet. Uten rettigheter andre tar for gitt, og med frykt for å returneres til et land som ikke vil ha ham.

Den da 18 år gamle vietnameseren To Van Bac kom til Norge som kvoteflyktning i desember 1989. Hjemlandets mangeårige konflikt med Kambodsja førte til at unggutten tidligere samme år flyktet fra Vietnam i båt.

Via en flyktningleir i Malaysia havnet Bac i Norge der han fikk innvilget asyl. I 1996 ble Bac ble dømt til 4 års fengsel i en narkotikasak, og livet ble med det nok en gang snudd på hodet. Dommen førte til at Justisdepartementet i 1998 besluttet å trekke tilbake asylstatusen og oppholdstillatelsen. Problemet var bare at Vietnam nå ikke ville ta imot To Van Bac.
- Vietnam mener Norge har et ansvar overfor min klient, i og med at vi ga ham asyl og opphold i 1989, sier advokat Erik Bryn Tvedt.
Tvedt har kjempet To Van Bacs sak i mer enn ti år. Han er opprørt over situasjonen.
- Min klient har de siste 14 årene ikke hatt noen rettigheter i Norge. Han lever på familien, og sliter psykisk i et samfunn som han oppfatter har glemt at han eksisterer, sier Bryn Tvedt.

Etter at han sonet ferdig dommen han fikk i 1996, giftet Bac seg og har siden fått tre barn som nå er 12, ni og fem år gamle. Familiens økonomi er anstrengt som en følge av at Bac ikke får lov til å jobbe. Advokat Bryn Tvedt mener saken blir mer urimelig for hvert år som går.
- Norge ønsker å skille ham fra barn og kone, og sende ham tilbake til et land som ikke vil ha ham. I påvente av at det skal skje har de fratatt ham alle rettigheter nordmenn tar for gitt. Det har gått så lang tid nå at noen må kunne ta et skritt tilbake og vurdere denne saken på nytt, sier Bryn Tvedt.

Bac selv føler seg maktesløs og nedbrutt. Han sliter med psykiske problemer og isolasjon.
- Usikkerheten er et lite helvete, både for meg og familien. Alt jeg vil er å jobbe og være en del av samfunnet. Jeg gjorde en stor tabbe i 1996. Straffen var på fire år, men jeg føler faktisk at jeg fremdeles soner, sier To Van Bac.

Les mer